Utforsk mangfoldet i psykologien gjennom et mangfold av perspektiver! Vår samling gir en omfattende oversikt over hovedoppgaver forfattet av flerkulturelle psykologer i Norge. Disse verkene kaster lys over en rekke temaer som er essensielle for å forstå og adressere de komplekse dynamikkene i flerkulturelle samfunn. Samlingen vår gir innsikt som er dyptgående og berikende. Utforsk hvordan kulturelle bakgrunner påvirker vår forståelse av menneskelig atferd og mentale helse, og oppdag nye veier for kulturelt relevant praksis og forskning.

Erfaringer med tiltak for innvandrerklienter for å redusere frafall i førstelinjebehandling – Hvilke tiltak og tilrettelegging for innvandrerklienter kan forebygge og redusere frafall i førstelinjebehandling for psykisk helse?

– Psykolog Usman Chaudhry

Sammendrag

Likeverdige helsetjenester er et viktig begrep i Norge og internasjonalt for å sikre alle like muligheter, tilgang, kvalitet og resultater for helsehjelp uavhengig av kulturell bakgrunn, tro og tilhørighet. Norske helsemyndigheter har et økt fokus på å forbedre og forsterke psykisk helsetjenester i førstelinjen. Det har likevel vist seg at selv om innvandrere har høyere forekomst av angst og depresjon, er de enten underrepresentert eller har økt forekomst av frafall i førstelinjetjenester for psykisk helse. I et forsøk på å hjelpe de som faktisk søker hjelp og bidra til å skape likeverdige helsetjenester, ønsker oppgaven å belyse tiltak og tilrettelegginger som kan brukes for å forebygge og redusere frafall. Førstelinjetjenester for psykisk helse i områder med høy andel av innvandrerbefolkning kan tenkes å en særlig god nytte av en slik studie. Metoden har vært en todelt tilnærming med litteraturgjennomgang og kvalitativ metode med fokusgrupper. Fokusgruppene har bestått av ansatte ved to førstelinjetjenester for psykisk helse. Resultatene har blitt presentert gjennom tematiske analyser for både litteraturutvalget og gruppeintervjuene. Resultatene viste at fastleger, terapiforberedelser, integrering av kulturelle og religiøse verdier, adferdaktivering og romslige rammer var sentrale temaer for redusering av frafall. Det kom i tillegg frem at det kreves mer arbeid på systemnivå for å spre kunnskap om og bekjempe stigmaet for psykiske lidelser. Det kan være hensiktsmessig for å forebygge frafall. Det som kanskje kan gjøre denne oppgaven betydningsfull er fremstillingen av tiltak og tilrettelegginger som kan brukes av førstelinjetjenester for psykisk helse i arbeid med innvandrerklienter. Oppgaven kan dermed forhåpentligvis være en inspirasjon til oppnåelsen av likeverdige helsetjenester.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/68729

 

Dine følelser er mitt problem – En kvalitativ studie om hvordan familier med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge snakker om
følelser: et generasjonsperspektiv

– Psykolog Zara Anwar og Psykolog Arian Aimagh

https://www.duo.uio.no/handle/10852/99809

 

Veien mot en helhetlig helseomsorg – En analyse av hindringer for å inkludere religiøsitet og spiritualitet i klinisk arbeid. 

– Psykolog Memona-Batul Hameed

Sammendrag

Denne oppgaven tar for seg opplevde hindringer for å inkludere religiøsitet og spiritualitet i klinisk arbeid, og benytter datamateriale som er samlet inn i forbindelse med en annen studie. Forskningsspørsmålene som sees nærmere på er om det er en forskjell i opplevde hindringer mellom psykologer og ikke-psykologer, om det finnes en sammenheng mellom egen tro og praktisering og opplevelsen av hindringer og om det er en forskjell i opplevelsen av hindringer mellom troende og ikke-troende psykologer. Deltakere i studien er helsefaglige ansatte på Sørlandet Sykehus, Modum Bad og Diakonhjemmet med en minst 50 %-stilling, som har svart på spørreskjemaet «Spiritual Care Competence Questionnaire» (SCCQ). Dette skjemaet er utviklet av Frick og Büssing for bruk i sekulære samfunn og identifiserer syv faktorer for å måle spirituell kompetanse. «Spiritual Care Competence Questionnaire» er validert på norsk med god validitet og reliabilitet. I tillegg til de syv faktorene er det utviklet en tilleggsmodul med syv påstander og et valgfritt fritekstsvar som omhandler hindringer for å inkludere spirituell kompetanse i klinisk arbeid. Denne oppgaven analyserer dataene fra tilleggsmodulen for å undersøke opplevde hindringer blant helsefaglige profesjoner i Norge. Det kvantitative datamaterialet ble analysert i SPSS ved hjelp av den ikke-parametriske testen Mann Whitney U og Spearmans Rho korrelasjonsanalyse. Resultatene tyder på ikke-psykologer opplever mer av hindringer tilknyttet til ubehag for å ta opp spirituelle temaer og mangel på et egnet rom enn psykologer. Det er en sammenheng mellom egen tro og praktisering og opplevelsen av flere av hindringene presentert i spørreskjemaet. Personer som oppgir at de tror og praktiserer i større eller mindre grad opplever mindre hindringer for å inkludere religiøsitet og spiritualitet i klinisk arbeid. Ikke-troende psykologer opplever mer av at de mangler kunnskap om religion og spiritualitet til å inkludere det på en kompetent måte enn troende psykologer. Det kvalitative materialet omhandler deltakernes synspunkter på om egen yrkesgruppe er egnet for å gi eksistensiell omsorg. Over halvparten av de som oppgitt et fritekstsvar beskriver at deres yrkesgruppe er eller bør være godt egnet til dette. Det kan være hensiktsmessig å forske mer på hvordan tilegnelse og bruk av kunnskap for å inkludere religion og spiritualitet kan foregå blant helsefaglige profesjoner i Norge.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/99807

 

«I en skvis» : En kvalitativ studie av minoritetsungdom i terapi

– Psykologspesialist Sidrah Mukhtar

Sammendrag

Hvilke problemer er det ungdommer med minoritetsbakgrunn kommer med og søker hjelp for? På hvilken måte kan det oppleves som en utfordring å jobbe med minoritetsungdommer, og hvordan forholder psykologer seg til det? Dette er forskningsspørsmålene i denne oppgaven. For å utforske disse spørsmålene har vi valgt å snakke med de som har egne erfaringer å bygge på, nemlig psykologer i BUP-systemet, som har erfaring fra terapi med ungdom med innvandrerbakgrunn. Arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt og forfatterne har samlet data på egenhånd.

Utvalget vårt består av tolv intervjuer med psykologer fra ulike barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Oslo og Akershus. Intervjuene var semistrukturerte og vi la opp til at samtalen tok utgangspunkt i en konkret sak de hadde jobbet med, der de hadde hatt en minoritetsungdom i terapi.

I resultatpresentasjonen tar vi først opp de utfordringene ungdommene opplever, slik psykologene snakket om dem. Følgende sentrale temaer blir trukket fram: 1) Å leve i to kulturer, 2) foreldres forventninger knyttet til skole/utdanning, 3) ansvar minoritetsungdommer kan få eller påtar seg, 4) nærhet i relasjonen til foreldrene og 5) rasisme/ekskludering/diskriminering. Videre kan utfordringer i terapirommet framstilles ved hjelp av tre sentrale spørsmål: 1) Hvem skal delta i terapien? 2) Hva skal målet for terapien være? og 3) Kan en psykolog med majoritetsbakgrunn kan være en god terapeut for en klient med minoritetsbakgrunn? Det som ut fra våre analyser fremstår som hovedløsning for psykologene, er å ha en åpen og utforskende holdning. Videre viser analysen at det som får liten plass i terapirommet, er ungdommenes møte med majoritetssamfunnet. Vi diskuterer dette i lys av annen samfunnsvitenskapelig forskning, som gir dette en sentral plass i forståelsen av hvordan det er å være innvandrerungdom i dagens Norge. Studien konkluderer med at det trengs mer kunnskap rundt minoritetsungdom i terapi, ikke minst hvordan de selv opplever det, og generelt om kultur i psykologien.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/37350

«Skal vi bare prate, prate, prate?» En kvalitativ studie av tidlig alliansearbeid i psykoterapi med traumatiserte flyktninger

– Psykolog Thilip Thangarasa og Psykolog Thusyanthy Rajakulasingham

Sammendrag

Antall mennesker som tvinges på flukt fortsetter å øke, og mange av disse menneskene bringer med seg traumatiserende erfaringer og belastninger som kan skape et behov for psykisk helsehjelp. I psykologisk behandling assosieres flyktninger med en rekke behandlingsutfordringer. Blant annet ser det ut til at klienter med flyktningbakgrunn ikke nyttiggjør seg psykoterapi i like stor grad som andre kliniske populasjoner. Alliansen trekkes frem som ekstra betydningsfull i arbeid med flyktninger, men vi vet mindre om hvordan alliansearbeidet kan se ut spesifikt i terapi med denne gruppen. Denne oppgaven har som formål å undersøke hvordan alliansearbeidet kan foregå i psykoterapi med traumatiserte flyktninger, gjennom en kvalitativ tilnærming. Materialet for oppgaven er hentet fra forskningsprosjektet «Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger» ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Prosjektet ble tidligere ledet av Sverre Varvin, og ledes nå av Marianne Opaas. Gjennom en refleksiv tematisk analyse av de tre første terapitimene i fire forskjellige terapiforløp med voksne flyktninger, undersøkte vi hvordan alliansen ble til med et spesielt fokus på hvordan flyktningenes bakgrunn og erfaringer påvirket forhandlingen om det terapeutiske prosjektet. Analysen resulterte i utformingen av tre sentrale temaer som på ulikt vis viser at alliansen er betydningsfull, men fremhevet samtidig at konteksten for forhandlingen har en potensielt avgjørende betydning for alliansearbeidet. Forskjeller i kulturelt formede forståelsesmodeller for sykdom og bedring, tidligere erfaringer, og det språklige samspillet mellom terapeut og klient ser ut til å være viktige aspekter ved konteksten for forhandlingen. Konteksten virker å være et gjennomgripende element som bidrar til å kaste lys over hvorfor den ‘alminnelige’ forhandlingen om det terapeutiske prosjektet blir ekstra krevende i møte med klienter som har en flyktningbakgrunn. Avslutningsvis diskuteres disse funnene i lys av relevant teori, og mulige implikasjoner for fremtidige studier og for klinisk arbeid med flyktninger legges frem.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/90131

Imam eller psykolog? En kvalitativ studie av holdninger til psykisk helse og psykoterapi blant personer med muslimsk tro bosatt i Norge

– Psykolog Julie Hørling Lindevall

Sammendrag

Bakgrunn: Globalisering og innvandring gjør Norge til et stadig mer flerkulturelt land. Dette representerer en ressurs og berikelse for samfunnet, men også enkelte utfordringer. Norsk statistikk tyder på at det er høyere forekomst av psykiske problemer hos personer med innvandrerbakgrunn, samt sjeldnere oppsøkning av helsehjelp. Anslagsvis 1 av 4 innvandrere i Norge er muslimer, og dette er en gruppe som blir utsatt for økende hets og stigmatisering. Likevel tyder studier på at muslimer oppsøker psykisk helsehjelp i mindre grad enn ikke-muslimer. I denne studien ønsker jeg å undersøke hvordan personer med muslimsk tro håndterer vanskeligheter de møter i livet, og hvordan de forholder seg til psykisk helse og psykoterapi. Metode: Data ble innhentet via semi-strukturerte intervjuer med ni personer med muslimsk bakgrunn. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Studien er et personlig forskningsprosjekt, og jeg har selv gjennomført alle steg i prosessen. Resultater: Resultatene viste at religion representerte en stor ressurs i informantenes liv, noe som ble spesielt viktig i tøffe tider. Religiøse ritualer og tenkemåter ble brukt aktivt for å komme seg gjennom vanskeligheter, i tillegg til støtte fra venner og familie. Religiøse ledere og imamer kunne også være viktige hjelpere, men primært i forhold til teologiske og religiøse problemstillinger. Når vansker i hverdagen ble så store at religiøse mestringsstrategier eller støtte fra venner og familie ikke er tilstrekkelig, var informantene positive til å oppsøke psykolog. Likevel fortalte de at i det muslimske samfunnet i Norge, spesielt blant eldre mennesker, er det lite kunnskap rundt psykiske lidelser, og at temaet er tabubelagt. Økt kulturell og religiøs kompetanse blant norske psykologer etterlyses, og viktige terapeutegenskaper som åpenhet, respekt, toleranse og engasjement trekkes fram som viktige i møte med muslimske klienter.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/68735

Mellom to kulturer: En kvalitativ studie av norskfødte med innvandrerforeldre sine erfaringer i psykologisk behandling

– Psykolog Vivian Ngo

Sammendrag

Det finnes i dag lite forskning om personer med flerkulturell bakgrunn sine erfaringer med psykologisk behandling. Den eksisterende litteraturen om etniske minoriteter i psykisk helsehjelp skiller sjelden mellom innvandrere og andre etniske minoriteter, eksempelvis barn av innvandrere. Målsettingen for denne oppgaven var å undersøke norskfødte med innvandrerforeldre sin opplevelse av å gå i psykologisk behandling, for å utforske potensielle utfordringer ved mottagelsen av psykisk helsehjelp med hensyn til deres flerkulturelle bakgrunn. Metode: Vi undersøkte erfaringene til 13 informanter med flerkulturell bakgrunn som hadde mottatt psykologisk behandling ved bruk av kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. Transkripsjonene ble analysert med bruk av hermeneutisk-fenomenologisk tematisk analyse. Resultater: Informantene beskrev en rekke utfordringer fra da de gikk i psykologisk behandling, som kan knyttes til deres erfaringer med å være norskfødt med innvandrerforeldre. Vi identifiserte tre tema: 1) «Hva vet de om å være mellom to kulturer?», 2) Når terapeuten bommer, og 3) Å søke hjelp når det å gå i psykologisk behandling er et stigma. Det første og andre temaet beskriver interaksjonen mellom informantene og terapeutene, mens den tredje temaet skildrer hvordan miljøet utenfor terapirommet påvirket informantenes erfaringer med psykologisk behandling. Konklusjon: Våre funn belyser erfaringer som kan ha betydning for norskfødte med innvandrerforeldre sine opplevelser med psykologisk behandling. Vi argumenterer for at det er behov for videre forskning på gruppen sine erfaringer med og utbytte av psykologisk behandling, og hvordan terapeuter best kan møte denne gruppen i psykologisk behandling.

https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/2759693?show=full